Under forhold som er definert i EU-regelverket, brukes laboratorietesten Worldwide Harmonised Light Vehicle Test Procedure (den globale harmoniserte testprosedyren for lette kjøretøy, WLTP) til å måle drivstofforbruk og CO2-utslipp fra personbiler samt utslipp av forurensende stoffer.

Hva er WLTP, og hvordan fungerer det?

Den gamle laboratorietesten – kalt den nye europeiske kjøresyklusen (NEDC) – ble utformet i 1980-årene. På grunn av utviklingen innen teknologi og endringer i kjøreforhold ble den foreldet. EU har derfor utviklet en ny test, kalt Worldwide Harmonised Light Vehicle Test Procedure (den globale harmoniserte testprosedyren for lette kjøretøy, WLTP). EUs bilindustri ønsker overgangen til WLTP velkommen og har aktivt bidratt til utviklingen av denne nye testsyklusen.

Mens den gamle NEDC-testen bestemte testverdier basert på en teoretisk kjøreprofil, ble WLTP-syklusen utviklet ved hjelp av reelle kjøredata, samlet inn fra hele verden. WLTP gjenspeiler derfor daglig kjøring bedre.

WLTP-kjøresyklusen er delt i fire deler med forskjellige gjennomsnittshastigheter: lav, middels, høy og ekstra høy. Hver del inneholder en rekke kjørefaser, stopp, akselerasjon og bremsefaser. For en bestemt biltype testes hver drivlinjekonfigurasjon med WLTP for bilens letteste (mest økonomiske) og tyngste (minst økonomiske) versjon.

WLTP ble utviklet for å brukes som en global testsyklus i forskjellige regioner av verden, slik at forurensende stoffer og CO2-utslipp samt drivstofforbruksverdier kunne sammenlignes over hele verden. Mens WLTP har en felles global «kjerne», vil EU og andre regioner tilpasse testen på forskjellige måter avhengig av deres trafikkregler og behov.

Hva er koblingen mellom CO2-utslipp og drivstofforbruk?

Vil WLTP redusere avviket mellom bilens ytelse på laboratoriet og på veien?

Hva er fordelene med WLTP?

Fra NEDC til WLTP: Hva vil forandre seg?

Show Buttons
Hide Buttons